Rektaleksplorasjon

Fra JournalWiki

Gå til: navigasjon, søk

Video: Om rektal eksplorasjon og gynekologisk undersøkelse som ledd i abdominal undersøkelse

Rektaleksplorasjon skal med få unntak utføres på alle pasienter, og på absolutt alle med patologi sannsynlig utgått fra abdomen.

[rediger] Samtykke

Informer pasienten om hensikten med undersøkelsen. Ofte er det tilstrekkelig å si: Det hører med ved undersøkelse av magen å undersøke endetarmen. Ønsker du det (ev. er det greit)?

[rediger] Forberedelser

Pass på at døren er lukket, og at eventuelt skjermbrett eller forheng benyttes slik at undersøkelsen kan utføres med diskresjon selv om det skulle ligge en annen pasient i samme rom. Se til at du har eksplorasjonskrem og engangs-gummihansker som passer til dine hender. Be pasienten snu seg mot siden og trekke ned trusen - bre gjerne dynen over pasienten hvis du likevel ikke er helt klar. Ta på hansker på begge hender og påfør litt (ikke mye) eksplorasjonskrem på den ene pekefingeren. Be så pasienten bøye hofter og knær og innta fosterstilling - presiser gjerne at knærne skal nesten helt opp til haka for å sikre deg god nok tilgang.

Først nå er du klar til å begynne undersøkelsen!

[rediger] Inspeksjon

Se etter perianale forandringer, f.eks. eksem, pigmentforandringer, fissur, hemoroider, fistler og andre tegn til inflammasjon (abscess?), vorter eller andre tumores, mark, etc. Beskriv perianale forandringer i henhold til klokken dersom pasienten hadde ligget i ryggleie (se bildet til høyre).

[rediger] Palpasjon

Legg nå pekefingeren på analåpningen, informer om at dette skal ikke gjøre vondt, men kan være litt ubehagelig, og før fingeren forsiktig inn. Roter gjerne litt mens du fører fingeren inn det første stykket, slik at du smører kanalen mens du fører fingeren inn. Analkanalen er hos voksne omtrent fire centimeter lang. Kjenn etter eventuelle ujevnheter i analkanalen, og vurder sfinktertonus. Er det smerter på dette tidspunktet, bør du mistenke fissur eller trombosert hemoroide. Slapp sfinktertonus kan skyldes redusert tonus. Du kan også be pasienten knipe for å vurdere voluntær kontraksjonsevne.

Vurder deretter rektumampullen. Svulster i rektum utgår fra slimhinnen og buker ut i lumen. Noen ganger kan det føles vanskelig å avgjøre om en hard klump i ampullen er avføring eller tumor. Det avgjør du først og fremst ved å vurdere om det lar seg gjøre å føre fingeren 360 grader rundt tett inntil rektumslimhinnen. Hvis det var avføring du kjente, vil du komme rundt denne, og selve slimhinneoverflaten vil være glatt.

NB: Det er viktig å komme godt inn med pekefingeren. Enten du har kort eller lang pekefinger, så kommer du mye lenger inn dersom du får pasienten til å slappe av i setemusklene, og både hofter og knær må også være godt flektert.

Ved appendisitt kan det være palpasjonsømhet opp mot høyre. Palpasjonsømhet fremover kan for eksempel skyldes en douglasabscess.

Hos menn undersøker du deretter prostata. Vurder størrelsen (inkl. midtfuren som blir borte ved prostatahypertrofi), avgrensning (infiltrativ vekst av tumor?), overflaten, konsistens (fast, elastisk?) og eventuelt om den måtte være øm å palpere.

Hos kvinner kan du forsøke å palpere mot uterus/adnexa, som ofte kan palperes i hvert fall hos kvinner som har retrovertert/retroflektert uterus. Noter om uterus er øm å palpere, ev. størrelsen. NB: Man får mye bedre informasjon ved rektovaginal eksplorasjon, men de gangene dette er aktuelt, vil det vanligvis være enda mer hensiktsmessig å gjøre en vanlig gynekologisk undersøkelse.

Når du har trukket ut fingeren, vurderer du til sist fargen på avføringen (brun?) og undersøker med hemofec-test om det er okkult blod.

[rediger] Eksempel på normalbeskrivelse

Normal sfinktertonus. Ingen oppfylninger. Brun avføring på hansken. (Hemofec negativ.) Menn: Prostata normalstor, velavgrenset, jevn overflate og fast elastisk konsistens. Bevart midtfure. Kvinner: Uterus palperes uøm.

Lenkebibliotek